Epilog

Skal du gå til Trondheim? Er du blitt gæern? Er det noen som gjør sånt da? Ta heller bilen! At det går en pilegrimsvei til Nidaros i merket rute og med tilrettelagte overnattingssteder underveis er helt ukjent for de fleste. Og siden vi selv har kjørt veien mellom Oslo og Trondheim til det kjedsommelige, var det med blandede forventninger vi startet arbeidet med å lage veien til Nidaros. Kunne det virkelig ligge et eventyr foran oss når pilegrimsveien er så ukjent? Etter å ha vandret de 643 kilometrene til Trondheim er svaret åpenbart JA! Vi har vandret gjennom det norske kulturlandskapet fra grafittivegger og trafikkstøy i Oslo, passert under flyene på Gardermoen, hvilt ut ved Eidsvoldsbygningen, sust gjennom skogen i Hedmark, tråkket Prøysens Prestvæg, videre langs mjøskanten til den magiske tolvsteinringen, innover i Kristin Lavransdatters rike, oppover Peer Gynts fjellsider, sovet i nasjonalromantikk, møtt moskus på Norges tak, pauset under flyende skyer på vidda, gått gjennom kornåkre i traktorland, rodd over Gaula før vi omsider sto foran den magiske og unorske Nidarosdomen. Vi har møtt pilegrimer i alle former; tyskere, franskmenn, amerikanere, vagabonder, skogbrukere, bønder, laksefiskere, stillhetsøkere, rånere, kronprins og kronprinsesse. Vi har fått tid til å tenke over møtene under vandringen i etterkant. Mest interessant var likevel overnattingstedene underveis; rare pensjonater, diverse stabbur, 700 år gamle pilegrimsloft, gamle husmannsplasser, skytterhus, travle bondegårder, filmkulisser, fjellstuer og kongsgårder. Alle drevet av entusiastiske og spennende mennesker. Pilegrimsveien har vært en motsetning til alt som preger våre moderne liv. Enkelhet, fysisk utfordring, tid til å tenke, fravær av mediestøy og konsumentkultur. Som pilegrimspresten Bernd Lohse sa; her har Norge en ukjent skatt! Så gjenstår det å se om vi har klart å fange dette på film, slik at andre også kan oppdage eventyrveien til Nidaros. Til arbeid!