DVD til salgs!

Veien til Nidaros er nå tilgjengelig på DVD og kan bestilles på nettsiden www.massimo.no. God vandring!

Velkommen til vandring mot Nidaros!

Nå har nesten 400 000 sett filmen vår om vandringen til Nidaros! Vi håper at filmen har inspirert til at du selv legger ut på tur! På denne siden vil du i kolonnen til venstre finne linker til nettsteder med tips og kart over vandringen. Dersom du går nedover på denne siden og trykker eldre innlegg vil du kunne lese våre erfaringer fra dag til dag på turen. God vandring!

Nye visninger veien til Nidaros-påsken 2012

Det kommer nye sjanser for å se Veien til Nidaros i påsken!

NRK1: 5 april kl 1305, 9 april kl 1710, 10 april kl 0340

En film om hastigheten i vårt moderne samfunn. Som Thomas Hylland Eriksen sier: Alt står stille i en rasende fart. Når alt skal skje hele tiden skjer det egentlig ingenting. Det er når ingenting skjer at alt kan skje...

God vandring!

Mange har vært med på Veien til Nidaros!

I desember 2011 har godt over 200000 TV-seere fått være med på den 643 km lange vandringen fra Oslo til Nidaros! I tillegg har den vært vist over 11000 ganger på nett-tv. Dette er vi veldig fornøyd med og tilbakemeldingene har også vært overveldende positive! Vi håper at det blir mange som får øynene opp for hvilket eventyr som ligger rett utenfor stuedøren. En ferieform som på en bedre måte fremmer livskvalitet, mental og fysisk helse er det vanskelig å finne. God tur!

Epilog

Skal du gå til Trondheim? Er du blitt gæern? Er det noen som gjør sånt da? Ta heller bilen! At det går en pilegrimsvei til Nidaros i merket rute og med tilrettelagte overnattingssteder underveis er helt ukjent for de fleste. Og siden vi selv har kjørt veien mellom Oslo og Trondheim til det kjedsommelige, var det med blandede forventninger vi startet arbeidet med å lage veien til Nidaros. Kunne det virkelig ligge et eventyr foran oss når pilegrimsveien er så ukjent? Etter å ha vandret de 643 kilometrene til Trondheim er svaret åpenbart JA! Vi har vandret gjennom det norske kulturlandskapet fra grafittivegger og trafikkstøy i Oslo, passert under flyene på Gardermoen, hvilt ut ved Eidsvoldsbygningen, sust gjennom skogen i Hedmark, tråkket Prøysens Prestvæg, videre langs mjøskanten til den magiske tolvsteinringen, innover i Kristin Lavransdatters rike, oppover Peer Gynts fjellsider, sovet i nasjonalromantikk, møtt moskus på Norges tak, pauset under flyende skyer på vidda, gått gjennom kornåkre i traktorland, rodd over Gaula før vi omsider sto foran den magiske og unorske Nidarosdomen. Vi har møtt pilegrimer i alle former; tyskere, franskmenn, amerikanere, vagabonder, skogbrukere, bønder, laksefiskere, stillhetsøkere, rånere, kronprins og kronprinsesse. Vi har fått tid til å tenke over møtene under vandringen i etterkant. Mest interessant var likevel overnattingstedene underveis; rare pensjonater, diverse stabbur, 700 år gamle pilegrimsloft, gamle husmannsplasser, skytterhus, travle bondegårder, filmkulisser, fjellstuer og kongsgårder. Alle drevet av entusiastiske og spennende mennesker. Pilegrimsveien har vært en motsetning til alt som preger våre moderne liv. Enkelhet, fysisk utfordring, tid til å tenke, fravær av mediestøy og konsumentkultur. Som pilegrimspresten Bernd Lohse sa; her har Norge en ukjent skatt! Så gjenstår det å se om vi har klart å fange dette på film, slik at andre også kan oppdage eventyrveien til Nidaros. Til arbeid!

Dag 31: Sundet-Nidaros (0 km)

Vi har hele turen vært på utkikk etter skogens konge uten hell. Idag fikk vi et lite plaster på såret da vi støtte på Norges kronprins! Bak et grantre, på en myr sto plutselig Kronprinsen og Kronprinsessen. Den anonyme mannen i bakgrunnen viste seg å være utenriksministeren. Vi hadde en hyggelig prat om pilegrimsvandring og de var alle interessert i hva vi hadde å fortelle. Mette-Marit lurte på om hun kunne ta bilde av oss. Hun syntes nok vi var noen underlige framtoninger med ustelt skjegg, stokker og en lite tiltalende odør. De ønsket oss god tur videre, og det fikk vi. Bakkene opp fra Gaula er drøye. Inne i skogen vandrer Ingrid fra Danmark. Hun har vandret i over to uker og fikk midtveis i turen en tragisk beskjed. Moren hadde uventet gått bort, bare en dag etter at hun hadde snakket med henne. Moren hadde da uttrykt stolthet over at datteren gjennomførte en slik tur. -Jeg ringte broren min og sa jeg ville komme hjem, men han rådet meg til å fortsette. Det var nok rett. På veien får jeg tid til å bearbeidet hendelsen sammen med mine medvandrere. Å være på veien og ha tid til å tenke gir meg ro. Vi nærmer oss målet og Adresseavisen har fått snusen i at vi er på vei. De møter oss med fotograf og journalist på de siste 4 timene inn mot Nidarosdomen. Fint å kunne dele tanker og oppsummere turen overfor noen som har tid til å høre på. Plutselig er det vi som må svare på de samme spørsmålene vi selv har stilt andre. Hva føler du nå? Vi har ennå ikke tid til å tenke over det. Det er tid for å bryne seg på Nidarosdomen. Mørk innvendig og stor utvendig. Ikke lett å skildre, men vi skal prøve. Epilog til uken.

Dag 30: Skaun-Sundet 20 km (17 til Nidaros)

Skaun er som en oase av kornåkre og rødmalte gårder. Den hvitmalte steinkirken i bunnen av bygda er fra 1183. På vei ut igjen i skogen ligger Husaby. Her skrev Sigrud Undset store deler av Kristin Lavransdatter. Da Kristin hadde født Nåkkve la hun ut på pilegrimsferd til Nidaros. Vi følger i hennes fotspor ut av oasen og inn igjen i skogen. Noen traner synger sin trompetlignende sang mens de flyr over oss. Vi tar en prat med Aslak som har gått fra Oslo. Han er bibliotekarstudent. -Det er rart å ha gått så lenge og snart være framme ved målet. En del av meg er glad for å komme fram og en del ville gjerne fortsette. Hva ønsker jeg å få ut av livet? Jeg håper å kunne bidra med mer enn jeg tar imot. Salt sjøluft! Vi ser Hurtigruta stevne ut av Trondheimsfjorden i det fjerne. Ved sjøkantene ligger rekved i store mengder. I mai gikk Gaula 5 meter over sine bredder og lagde kaos. Ved campingplassen er en kar i full gang med å slukke et stort bål han har laget av rekveden. -Jeg fikk ikke lov å brenne her, og det var nok ikke noe lurt påfunn heller. Ved elvebredden blir vi rodd over til den andre siden. Før broen ble bygget i 1860 måtte alle fraktes over med ferjen her. Sundet er siste overnatting før Nidaros. Rart å tenke på at eventyret snart er slutt.