Dag 17: Sør-Fron-Kvam 24 km

Våkner opp i middelalderen, men kan heldigvis ta en dusj. Vi har en liten flaske konsentrert såpe som brukes både til hår, kropp og klær. En dråpe hvert sted så er alt nesten rent. God frokost på Grytting med egg fra de kaklende hønene utenfor. Vi møter en lokal pilegrimspatriot Knut Kjorstad (68) som viser oss veien opp til Skaret. Der har han fått flydd opp med helikopter en gapahuk, til stedet som er hans favorittplass. Hit går han tre dager i uken, og filosoferer over livet på den tre timer lange turen. På vei opp viser han oss at kønnet (kornet) nå skyter! Årets kornsesong er visst den beste på lenge, siden nok regn har kommet til riktig tid. Vanligvis kan det regne like lite her som i Sahara, 300 mm i året. Området ved Skaret er blant de flotteste hittil! Blomsterenger full av kuer, gamle husmannsplasser, alt høyt hevet over dalbunnen. Herfra går vi ned til Vinstra i duskregn. Vi møter tilfeldigvis Terje Elvestad som viser oss rundt i området. Hans venn Mikkel Dobloug driver Per Gynt gården på Hågå. Vi får en omvisning på den gamle kongsgården som før 1537 tilhørte Nidaros bispedømme. Rommet der kong Haakon og Maud lå på er populært som brudesuite. Mikkel forteller at Ibsen under et besøk på gården fikk høre historiene om Per Olson Hågå. Like etter stakk han fra sine kreditorer, dro til Italia hvor han skrev Per Gynt. Mikkel er i slekt med Hågå og mener at han nok har noe av eventyrskikkelsen i seg. Lett å tro når en ser hans 100 hjort som gresser nedenfor panoramautsikten. Vi filmer dem selvfølgelig, passer på at gjerdene ikke synes. Dagens hyggeligste overraskelse kommer på kvelden. Vi kommer til Øvre Kjæstad gård som har gratis overnatting for pilegrimer. Med storslått utsikt over dalen og et gårdstun fra eventyrenes verden er det greit å hvile. Eieren Ole Kristian forteller at her sto noen av de hardeste kampene under 2. verdenskrig i Norge. Her ble også over 100 skotter massakrert i 1612. Og Olav den Hellige skal være født på gården nede i dalen.

Dag 16: Ringebu-Sør-Fron 22 km (335 km til Nidaros)

Startet ved Ringebu stavkirke som ble bygget ca 1220. Den er en av 28 gjenværende stavkirker her i landet, og en av de største. Utrolig at de klarte å bygge noe som fortsatt står i godt hold. Flott og sparsomt interiør. Ringebu sentrum er en fin kontrast med traktorer og rånebiler. Bilder fra småbynorge hører også med i filmen. Vi prøver å ta pulsen på Norge og ikke bare ta med det som er tradisjonelt pilegrimsk. Langs veien lager elven Frya et gedigent fossefall. Det ser mest ut som vi er i tropene, hadde det ikke vært for vanntemperaturen. Skyene nærmer seg faretruende og etterhvert braker tordenen løs! Veldig bra så får vi bruk for regnjakkene våre. Snart går vi inn i et jungellandskap der vi må bruke stokkene for å slå unna bregner og brennesle. Det rare er at dette landskapet ikke er synlig fra E6 som passerer like ved. Det brenner på leggene og myggen stikker. Det blir korte og effektive opptak! Kvelden tilbringes på Sygard Grytting. Gården har vært i familiens eie i 17 generasjoner. Pilegrimsloftet er fra 1300 tallet og sengene er middelalderske og med saueskinsfell. På menyen står stuttreist mat, lammeribbe fra markene utenfor vinduet og sik fra Vinstravatnet. Gården har både en herskapelig og en pilegrimsk del. Vegguret fra 1850 er like presis som Iphonen.

Dag 15: Tretten-Ringebu 22 km

Startet med noen kraftige nedoverbakker etter Glomstad. Men vakkert landskap som tatt ut av eventyrene, ikke rart de trodde på troll! Kampesteiner store som hus og flere fine fossefall. E6 går langt nede i dalen og det er rart å tenke på at det bare tar en dag å kjøre veien vi skal bruke en måned på. Foreldrene til Sigurd Mikal svinger innom på Fåvang, de er på vei nordover og har brukt 2,5 time på strekningen vi har gått i 14 dager. Fint å gå i varmen! Gudbrandsdalen viser seg fra sin beste side og det er vanskelig å klandre nasjonalromantikerne for motivvalget. På Gildesvollen bor vi hos Janke og Tom som er treskjærere og har bier. Vi lærer at i motsetning til veps så stikker biene kun når de ikke ser noen annen utvei. De dør nemlig etter å ha stukket, siden tarmene følger med. Så vet vi det. Vi tar et glass vin med pilegrimen Michael fra Tyskland som vi tidligere har intervjuet.

Dag 14: Øyer-Tretten 14 km

Fin frokost hjemme hos ekteparet Skåden. Rørt solbærsyltetøy og brunost til niste. De fortalte at gudbrandsdalsosten ble oppfunnet av budeia Anne Hov på Solbråsetra i Sør-Fron. Hun ville at gjestene hennes skulle få en bedre ost enn de var vant med og tilsatte fløte til osten. Matpakka ble inntatt i solskinn og med utmerket utsikt over dalen. Området har vært bra merket og det var til og med satt ut noen fine pilegrimsbenker på strategiske steder. Fint at noen tenker på pilegrimen. Carl kunne fortelle at han var sliten og litt oppgitt over at merkingen var dårlig. Han vandrer uten kart, og er dermed mer avhengig av merkingen enn oss. Men han var ved godt mot, særlig siden han har fått så god kontakt med hjelpsom lokalbefolkning underveis. Ellers har hvitveis, fioler og ballblom dukket opp i veikanten. Ting en blir oppmerksom på når en vandrer. Floraen endrer seg gradvis oppover fra lavlandet. Ved Glomstad tilbyr den hyggelig vertinnen maskinvask av tøyet. Takk for det! Fjellskoene er forøvrig forvist til gangen.

Dag 13 Lillehammer-Øyer 25 km

På Bjerkebæk er det over 9000 bøker, Sigrid Undset hadde tro på Goethes ord om at den som ikke kjenner historien lever fra hånd til munn. Som vitenskapelig inspirasjon hadde hun Carl von Linné og som spirituell inspirasjon hadde hun St. Olav. Kanskje derfor hun skapte "Norges første pilegrim": Kristin Lavransdatter. Så besøket på Bjerkebæk føles som å få tillatelse til å entre hennes rike: Gudbrandsdalen. Og dalen svarer med et lysshow med sol og regnbyger om hverandre. Vandringen opp i fjellsiden byr på en helt annen opplevelse enn det relativt flate terrenget som har preget turen til nå. I en uke skal vi vandre i Gudbrandsdalen og det vil by på nye utfordringer både for føtter og fotografi. Brak! Det knekker voldsomt i kvister og bakken rister. To forskremte bygutter løper foran en flokk på 7-8 våryre kviger, sannsynligvis et syn for guder. Vi flirer av oss selv, for enda en gang er vi kommet bort fra den merkede stien. Framme på overnattingen på Skåden blir vi møtt av et trivelig vertskap og Carl, franskmannen som vi intervjuet ved starten av vandringen. Vi får ta en prat med han foran kamera imorgen og høre hva han synes om turen.

Dag 12: Brøttum-Lillehammer 13 km

-Stillheten kan virke truende. I fraværet av mediesamfunnets støy og daglige gjøremål er det mange som får vansker med å møte seg selv. Karen som driver Johannesgården har lang erfaring i å tilby stillhet. Gården er et retreatsenter der folk først og fremst kommer for å søke ro. Her er benker i landskapet, lyd av vind fra tretoppene og noen karper som svømmer rundt i dammen. Noe av det som har vært den store forskjellen fra vandringen mot Santiago er de varierte overnattingsstedene langs veien, og at en får god kontakt med de interessante menneskene som driver dem. Det er en kort dag videre til Lillehammer der vi skal kjøpe harddisker for å overføre materiale som vi senere henter. De to bærbare Rugged diskene er nemlig snart fulle. På veien leter vi etter en Olavskilde som etter sagnet skal ha blitt til ved at St Olavs hest sparket i bakken og det åpnet seg en kilde. Selv om vi vet omtrent hvor den er og vi begge ser etter den så er det først etter en kilometer at vi oppdager at vi har gått for langt. En regner liksom med at en slik ting er godt merket, men de grå skiltene går i ett med landskapet. Kildens vann ble brukt i middelalderen for å søke helbredelse for sykdommer, og vannet pipler fortsatt opp fra bakken her.

Dag 11: Ringsaker-Brøttum 25 km (432 til Nidaros)

Dagen startet med et hekseskudd! Torkil fikk en vridning i ryggen og måtte gå med museskritt første stykket, men ikke verre enn at voltaren ordnet opp med saken. Det er fantastisk med sommer ved Mjøsa, sier Selma Marie som sitter i solveggen ved campingvogna; campinglivet er frihet og klokkeløs tid. Pilegrimsleden går rett gjennom Steinvik camping og går videre under Mjøsbrua der vi tar en pause. Trafikken dundrer over hodene våre. -Jeg vet ikke, sier gutten som jobber på bensinstasjonen. Han er den tredje lokale vi har spurt etter veien til den 2000 år gamle steinringen. Norges svar på Stonehenge, men ingen vet om den. Den viser seg å ligge 50 meter unna. 12 steiner på opptil 7 tonn er plassert i en ring og en regner med at det foregikk begravelsesseremonier her. Magisk sted å ta pause! Etter det var det en bratt stigning opp til Ringen der vi kunne se utover Mjøsa. Etter en lang vandring var det fantastisk å komme fram til Johannesgården. Et retreatsenter der folk drar for å oppsøke stillhet. En vakker liten dam kom til sin rett i sommernattlyset på årets lengste dag.

Dag 10: Veldre-Ringsaker 13 km

Mens vi filmet den vakre utsikten fra Veldre og ned mot Mjøsa over gule rapsfelt, ble vi så ivrige at vi helt glemte å følge med på kartet og tok feil vei igjen. Det skulle vært merket som til Santiago med røde piler i bakken! Merkene som er nå ser fine og anonyme ut, men er lett å gå forbi om en går i egne tanker. Og det er jo noe av poenget med en slik vandring. Prestvegen går fra Veldre kirke og til Ringsaker kirke. Den gedigne Tokstadfurua troner over landskapet, i over 500 år har den stått der og latt vandrere passere. Her vandret også Alf Prøysen og fikk inspirasjon og ro til å skape sitt eget univers, der livet langs Prestvegen var sentralt. Vi intervjuer museumsdirektør Anne i Prøysenstua der hun forteller at det første Prøysen gjorde når han kom hjem var å vandre langs veien. Senga der Prøysen ble født og radioen som han ga til foreldrene er i stua. Han kom fra enkle kår. Etterhvert dukker det opp et jagerfly langs veien, en parkert Starfighter står naturlig i landskapet ved siden av en gammeldags bensinstasjon der prisene fortsatt er kr 2,43 pr liter. Ringsaker kirke fra 1100-tallet dukker opp på horisonten og vi det nyinnvidde pilegrimsherberget får sine gjester nr 5 og 6.

Dag 9: Hamar- Veldre 25 km (464 km til Nidaros)

Startet dagen med filming av domkirkeodden og glasskatedralen. Døra hadde gått i vranglås og kunne bare åpnes innenfra, så Torkil klatret opp på skuldrene til Sigurd Mikal og krabbet inn en lufteluke. Vi intervjuet middelalderhistoriker Tor Sæther om pilegrimslivet i middelalderen. Han fortalte at mange haiket med handelsbåter som dro fra Eidsvoll til Hamarkaupangen. Rundt hjørnet var det hyl og skrik fra en gjeng barn som lekte på en flytebrygge. Tydelig at sommeren er kommet! Fint å være ved sjøen etter så lang vandring i både tettbebygd strøk, skog og kulturlandskap. Området fra Hamar til Veldre var veldig vakkert og da går det treigt når en hele tiden skal filme. Vi gikk i sandaler idag, men da ble sekken for tung, så det blir nok støvler videre. Får satse på at fjøslukta er ute av støvlene imorgen. Flott å gå i sommersolen, har hatt utrolig flaks med været på turen og 10 dagers varselet ser like bra ut! Enda det er godt merket nord for Hamar gikk vi feil vei, så her må en følge med ellers blir det fort et par kilometer ekstra. Kartene fra www.pilegrim.info er til god hjelp. Kom etterhvert fram til overnattingsstedet på Veldre, et stort rom med madrasser, dusj og kjøkken. Utsikten over Mjøsa fra høyden er fantastisk!

Dag 8: Tur til Fokstugu, Dovre

Bilegrimer idag! Siden eneste sjansen til å intervjue fengselsvandringen dro vi til Fokstugu på Dovre der fangevandringen fra Bergen og Hamar fengsel hadde overnattet. Heldigvis var de villige til å stille opp og fortelle deres historie. Fengselspresten fortalte at for mange fanger var det en sterk opplevelse å få identitet som pilegrimer istedet for kriminelle. Jostein fra Hardanger som sitter inne på en narkodom på over 4 år har nylig blitt far. Han håper at vandringen skal hjelpe han til å begynne et nytt liv etter soningen. Han tenker på å rømme, men etter en dag er han gjerne så sliten at han ikke vil gå et skritt til. Deres vandring fortsetter mot Nidaros, mens vi drar tilbake til Hamar via Jørundgård der vi senere skal overnatte. Her er filmkulissene til Kristin Lavransdatter og gården er bygd opp etter mønster fra middelaldreren. Vi forbereder dem på at når vi kommer innom vil vi snakke om Kristin som pilegrim. Videre til Ringsaker der vi intervjuer tyske Michael som går bl.a. for å rydde opp i tanker etter at han for noen år siden fikk en kreftdiagnose. Han forteller at etter år med fornekting og bearbeiding nå ikke er redd for døden. Gleder oss til å parkere bilen og fortsette resten til fots.

Dag 8: Ekeberg gård-Hamar 19 km

Startet dagen med kaffekoking over bålet og rørende intervju med Bjarne Ekeberg (82). Han har jobbet med skogbruk siden før motorsagens tid. Om sitt forhold til skogen sa han at det kunne best beskrives med følgende ord: Gud nåde den som ikke tar av seg lua når han går inn i skogen. Deretter var det pakning på og marsj videre. Ut av skogen og til det flate åkerlandskapet ved Stange. Såpass flatt at vi valgte å la kamera stå på stativ og vi gikk nesten en kilometer inn i bildet, blir nok ganske små på slutten. Vi traff igjen den franske pilegrim Carl som vi tidligere intervjuet i Oslo. Han praktiserer slow walking, så vi suste forbi han i 6 km/t. Begynner å få taket på landstrykerlivet nå; filmer, fotograferer, går og tar pauser. Telefon er slått av. Det blåste kraftig, så kornet vaier og skyene farer over landskapet. Noe flatt lys idag, men mange spennende elementer i landskapet. Kontorjobben på kvelden er å laste inn dagens fangst; det tar ca en time å laste inn bilder og film. Vi har to harddisker for backup. Imorgen blir det en dags avbrekk fra vandringen da vi skal kjøre opp til Fokstugu der et nytt pilegrimskapell skal innvies. Det kommer ca 150 mennesker, både biskoper og fanger fra Bergen og Hamar fengsel, vi håper på å få til et intervju.

Dag 7; Lyssjøen- Ekeberg gård

Sto opp til bjelleklang! De samme sauene som vi traff dagen før var fortsatt på beite. De var tydeligvis blitt mere vant til oss for de kom bort og snuste både på beina og staven. Flott vandring videre på skogssti mot Spitalen. Fint å være i skogen, høre vindsuset i trærne, kikke på travle maurtuer, filme myrull som beveges av vinden. Rutinene med både filming og fotografering kommer gradvis på plass. Det er en stor fordel for oss at kameraene kan brukes til både å fotografere og filme. Så når vi først har kamera på stativ kan vi også ta bildet i samme slengen. Men til nå har vi hatt en lei uvane med å komme på å ta bildet først etter å ha pakket sammen stativet. Ny rutine er som følger; alltid starte med å ta stillsbildet. Så får vi se.. Intervju med Benjamin på 18 år på Spitalen. Han er gått tom for penger og har såre føtter men fortsatt med ungdommelig mot. Faren mente han heller burde finne på noe fornuftig i sommer, som å få seg en jobb, men gutten ville heller legge ut på vandring. Han regner med å få både mental og fysisk styrke av turen, og at det kan komme til nytte senere i livet. Noe regntung vei videre mot overnattingssted på Ekeberg Gård. Vi gjør et forsøk på å intervjue bonden, men i sidelengs regn og med rifleskyting på skytebanen ved siden av venter vi til imorgen. Vi filmer istedet at vi sitter dyvvåte i regnet og griller pølser på bålet.

Dag 6 Eidsvoll-Lyssjøen 22 km (541 km til Nidaros)

Dagens vandring har brakt oss til Lysjøhimet, en gammel selvbetjent hytte uten strøm og vann, men med peis. Her er det stigespill og noen KK fra 80 tallet. Artig at overnattingsstedene varierer så mye! Vi griller pølser i peisen og tar en klunk whisky som vi tok med fra Eidsvoll. Kun vindsus fra trær og sauebjeller på lydsiden. Kan det bli bedre! Tidligere på dagen tok vi matpakkepause inni en stor melkerampe, de var tydeligvis redd for at vi skulle stikke av med melkespannet for det var boltet fast. Vi har nok å bære, ca 10 kg hver, så vi lot det stå igjen. Etter å ha passert noen bikuber som som gjorde Sigurd Mikal litt engstelig, var vi på vei inn mot skogen. Endelig uten dekning! Vi vandret lenge i grønne omgivelser før vi kom til badeplassen på Fløyta, der Sigurd Mikal tok et bad og Torkil vasset litt. En niendeklasse satte opp telt for sin avslutningstur før sommerferien, mye hormoner i sving. Landeveien ble etterhvert til sti, og gjennom trolsk Kittelsenlandskap ble det noen fine bilder før vi kom fram til den gamle husmannsplassen.

Dag 5 Trandum-Eidsvold

Til brølet fra flyene forlater vi MC Pilgrims på Trandum. Flere av medlemmene til Pilgrims bor i klubbhuset og det var fin frokost i sola med dem. Kamera klart! Vi går og flyet suser opp over hodene våre. Pilegrimslunsj på Statoil ved Mogreina med pølse og Cola. Rutinene sitter bedre nå, vi har hvert vår Canon 5D kamera med to forskjellige linser, den ene passer best på stativ og den andre til håndholdt. Eidsvoldsbygningen neste, ligger perfekt i sola, men flagget henger slapt. Litt venting og konsentrasjon og så folder det seg ut. Vi er ikke helt sikre på hva som skjedde her, men vi har det ihvertfall på film. Området videre langs elven fra Eidsvoldsbygningen er helt fantastisk og sola står riktig og lavt. En gjeng gutter bader i den lette strømmen, Stand by me feeling. En andemor med 6 små andunger padler rundt på den stille overflaten. Mye filming og vi bruker over en time på de to kilometrene, så vi går på litt på slutten mot Eidsvold. Passerer igjen over noen jorder der bonden har brukt traktoren tvers over for å markere pilegrimsveien. Over til noe brennesleniss som rekker oss til skuldrene. Det er bare å gå igjennom og ikke kjenne etter.. Over brua fra Eidsvold ligger Solli pensjonat, hjemmekoselig og personlig med bildene av Norges klassiske malere på veggene. Litt av en kontrast til MC pilgrims maleri av Jesus på Harley! Neste stopp er en ubetjent hytte ved Lyssjøen, midt i skogen og uten mobildekning..

Dag 4: Arteid-Trandum

Dagen startet med hestevrinsk, fint å starte dagen med å filme hestene på Arteid som har 500 mål å boltre seg på. Dagfinn har drevet pilegrimstabburet i 4 år og kunne fortelle at de fleste som overnatter er utlendinger. Nordmenn har visst ikke oppdaget pilegrimsveien ennå. En lang rekke skurtreskere står og venter på arbeid. Kornet på åkrene er enda kort og grønt, vi skal være på veien til det er innhøstingsklart. Polafilter på for å få fram det grønne og få trøkk i himmelen. Spennende å forholde seg til tilgjengelig lys. Er det hardt sollys blir det andre motiver og komposisjoner enn i bløtt overskyet lys. Ved Jessheim fyker flytoget forbi, der vi vandrer i bedagelig tempo ved siden av. Vi tar av vestover der pilegrimsveien går tvers over jordene og over en provisorisk plankebru. Flyene durer over hodet på oss der vi nærmer oss Gardermoen og vårt overnattingssted inatt; MC Pilgrims klubbhus! Gutta har tirsdagstreff og 15 Harley'er står klare for tur. Vi intervjuer Egil som må bli igjen siden sykkelen er på verksted etter en velt. Han forteller at han er glad for takhøyden i klubben, der de passer spesielt på de som har det vanskelig. Selv hadde han vansker med rus i mange år og er glad for samholdet i klubben og gleden over motorsykkelturer.

Dag 3: Gjelleråsen-Arteid 21 km

Det var en stor opplevelse å komme fram til pilegrimsherberget på Arteid etter en lang dag på veien! Vertskapet hadde klar middag med rødvin og jordbær til dessert i stabburet som er innredet for pilegrimene. At mat kan smake så godt! En dusj senere så er vi klare for å laste over dagens fangst til harddisk. Høydepunktene ble vandringen over farseggen, en smal vei med bratt bakke ned på begge sider, og vandringen over noen spirende jorder. Heldigvis kom den aller flotteste delen mot slutten der vi med klagende bein slet oss gjennom en eventyrskog som endte ned mot vårt overnattingsted på Arteid. Ute på jordene gresser hester, og i bakgrunnen høres fortsatt trafikken på E6. Enkelt liv med enkle gleder, stokkeslagene mot bakken, en rastepause, en slurk vann, det flotte lyset over landskapet. Selv om vandrestokken virker malplassert, kommer den virkelig til sin rett i ulendt terreng. Det er godt å merke at stokken skaper stabilitet i steget og reduserer faren for feiltråkk og skade. Neste gang du flyr kan du starte med en pilegrimsferd mot Gardermoen, og overnatte her på stabburet. Du vil bli tatt godt imot! Soveposen neste.

Dag 2 Alnabru-Gjelleråsen

Vandringen fortsetter videre gjennom Furuset der transportfirmaenes trailere står på rekke og rad klare for å fylles med varer. Her jobber skikkelige arbeidfolk! Noen grønne lunger er de første tegnene på at vi er på vei ut av sentrum og vi tar oss en pust i bakken, pusser kameralinsene for støv og tørker sokker og skjorter. I drabantbymiljøet på Stovner ruller en skokk barnehageunger ned en gedigen gressbakke. Flott bakgrunn! Vi setter opp kamera på stativ, så vi går i forgrunnen mens barna ruller og hyler i skråningen. Vi går fram og tilbake, fram og tilbake, hvilken tagning var best? Sulten melder seg og vi labber videre på jakt etter mat. Hva er'e dere driver med? Fire eplekjekke elleveåringer klarer ikke styre seg når de ser de to raringene med stokk og hatt. -Dra bort på Jafs borte ved Shellstasjonen er rådet. To burgere senere er vi igjen på hugget, klar for siste delen av Groruddalen som ender i Gjelleråsen. Endelig skog. Vi går oppover i høyden og skuer utover hele Oslogryta som ligger bak oss. Herfra går vi på en hulvei fra middelalderen. På et strekk er veien så smal at i tidligere tider var det bare plass til en hest av gangen. Derfor er det plassert en bjelle i hver ende av veien, førstemann til bjella fikk forkjørsrett! Vi er ute av eksoslandskapet, Romerike neste.

Dag 1 Mariaruinene-Alnabru

Etter lang tids forberedelser er endelig vandringen igang! Starten ved Mariaruinene omgitt av Barcodebygg, heisekraner og trafikkaos på Bispelokket danner et nesten absurd utgangspunkt for en pilegrimsvandring. Hverdagens stress og mas er tilstede og minner oss på hva vi ønsker å ta en pause fra. Det er underlig å tenke på at vi i løpet av denne vandringen nordover også skal passere øde skoger og høyfjell, der stillheten er like øredøvende som trafikkstøyen her. Første mann vi intervjuer på vandringen er Carl, en fransk pilegrim på ca 40 år som til vanlig bor i et buddhistkloster. Han vandrer påfallende sakte, og forteller at det er fordi han hele tiden mediterer underveis. Han ønsker å være maksimalt oppmerksom på sine omgivelser og ha god tid til å fordøye inntrykk. Han skal bruke 1,5 mnd på veien til Trondheim. Fra Gamlebyen går veien gjennom et bymiljø preget av innvandrerkultur. Folk står og venter på bussen på vei til jobb og synes nok det er to underlige fremtoninger som kommer med vandrestokk og solhatt. Vi passerer broen over E6 med 3 filer i hver retning, vanvittig fart på bilene! Flere av bilene skal sikkert til Trondheim og vil være framme i løpet av dagen. Selv er vi ikke framme før etter en måneds vandring. Vandringen går videre gjennom industriområdene på Alnabru og vi avslutter dagen ved IKEA der pilegrimsleden passerer rett ved inngangsdøren, nok en gang med undrende blikk fra isspisende, handlevogntrillende kunder.

Oppstart av Blogg

Denne sommeren skal vi (Sigurd Mikal Karoliussen og Torkil Færø) vandre de 650 kilometrene fra hjembyen vår Oslo og til katedralbyen Trondheim. Veien har vært Norges hovedfartsåre i uminnelige tider og ved siden av våre dagers E6 ligger det en urgammel pilegrimsvei der eventyret venter. Fra vår vanlige hverdag der vi stort sett sitter stille og får våre inntrykk via skjermer skal vi utfordre føtter og knær og ta Norges natur og kulturlandskap nærmere i øyensyn. Med et Canon 5D kamera hver i kamerabagen skal vi skildre opplevelsen så godt vi kan og forhåpentligvis blir det en svært severdig dokumentarfilm vi kan presentere i 2010. Med ujevne mellomrom på veien nordover kommer vi til å legge ut informasjon på bloggen så de som vil kan følge med på vårt prosjekt.